скачать книгу бесплатно
Historisk utvikling av det engelske spr?ket
Андрей Тихомиров
Engelsk-tilh?rer gruppen Av Vestgermanske spr?k (Indoeuropeere). Det er resultatet av utviklingen av Spr?ket Til Vinklene, Sakserne og Jutene – Germanske stammer som migrerte til Storbritannia i det 5.?rhundre. Befolkningen I Storbritannia p? den tiden besto Av Keltiske stammer-Briter og Gaels.
Андрей Тихомиров
Historisk utvikling av det engelske spr?ket
Engelsk-tilh?rer gruppen Av Vestgermanske spr?k (Indoeuropeere). Det er resultatet av utviklingen av Spr?ket Til Vinklene, Sakserne og Jutene – Germanske stammer som migrerte til Storbritannia i det 5.?rhundre. Befolkningen I Storbritannia p? den tiden besto Av Keltiske stammer-Briter og Gaels. Som et resultat av en hard kamp presset De Germanske stammene Kelterne mot vest (Omr?det Wales og Cornwall) og mot nord – Til Skottland. Den dag i dag bor etterkommerne til de gamle Kelterne p? territoriet til De Britiske ?yer. Walisiske mennesker som bor I Wales er Av Keltisk opprinnelse. Folk i de fleste deler av Wales snakker Walisisk, Et Keltisk spr?k. I h?ylandet I Skottland, s? vel som i de vestlige delene Av Irland, snakker folk ogs? et Spr?k Av Keltisk opprinnelse. Noen Keltiske ord finnes fremdeles p? moderne engelsk, og de fleste av dem er geografiske navn. Mange elver, ?ser og byer kalles fortsatt med sine Gamle Keltiske navn. I England er det s?ledes flere elver kalt Avon, som betyr elv P? Keltisk. Noen elver har navnet Derwent, som betyr "rent vann" P? Keltisk. Kritth?ylandet i de s?rlige og s?r?stlige delene Av England kalles "Downs". Dette navnet kommer fra Det Keltiske ordet "ned", som betyr "bare, ?pne h?ylandet". De f? l?nene fra Det Keltiske spr?ket p? Gammelengelsk forholder seg hovedsakelig til geografiske navn som har overlevd den dag i dag (f.Eks. Angelsakserne, som andre Germanske stammer, brukte f?rst et spesielt alfabet, de s?kalte runene, som er dannet av gamle Indoeuropeere p? Territoriet Til S?r-Ural, deretter i form av brahmi-en av de eldgamle variantene av pensum, for tiden g?r de fleste typer skriving I India og Indokina tilbake Til Brahmi.
I det 1.?rhundre E. KR. erobret Romerne Storbritannia. Storbritannia var en provins I Romerriket i omtrent fire ?rhundrer. For to tusen ?r siden, da Kelterne fortsatt levde som stammer, Var Romerne de mektigste menneskene i verden. Det romerske samfunnet var veldig forskjellig fra Det Keltiske samfunnet. Det var et slaveeiende samfunn delt inn i antagonistiske klasser. Hovedklassen var slaver og slaveeiere. Slaveholdere var et mindretall av befolkningen, men de eide land, verkt?y, bygninger og slaver. Slaver eide verken land eller verkt?y og var selv slaveeiernes eiendom. Slaver kunne kj?pes og selges, byttes eller gis bort, akkurat som alle andre ting. De kunne bli lenket, pisket og drept.
Slaveri var den f?rste og mest umenneskelige form for utnyttelse. Slaveholdere bevilget nesten alt og handlet med krigerne, Og Romerne gikk p? jakt i omr?det nord for veggen.
Romersk innflytelse vokste i Storbritannia. Som et resultat av erobringen spredte tegn p? Romersk sivilisasjon seg over Hele Storbritannia. F?r Den Romerske erobringen av Storbritannia var Det ingen byer i Storbritannia. De siviliserte Romerne var byboere, og s? snart de erobret Storbritannia, begynte de ? bygge byer, praktfulle villaer, offentlige bad, som I Roma selv. York, Gloucester, Lincoln og London ble De Viktigste Romerske byene; det var ogs? rundt femti andre mindre byer. London, som hadde v?rt et lite handelsoppgj?r f?r erobringen, ble n? et handelssenter b?de p? vei og ved elv. Colchester, Gloucester, York Og Lincoln sprang opp rundt Romerske milit?rleirer, Byen Bath ble kjent for sine varme kilder.
Byer har vokst som markeder og administrative sentre. I de fleste byer var det markeder og mange butikker der kj?pmenn solgte varene sine. Husene ble bygget av stein, pusset og malt, med tak av store r?de fliser. Rike kj?pmenn og tjenestemenn hadde luksuri?se hus med mange rom, med mosaikkgulv og sentralvarme. Hver Romersk by hadde et dreneringssystem og en god tilf?rsel av rent vann. Templer og offentlige bad finnes i de fleste byer. Romerske byer var milit?rbaser omgitt av forsvarsmurer, som ble bevoktet av Romerske soldater.
Romerne var store veibyggere, og n? koblet et nettverk av veier alle deler av landet. En av hovedveiene var Watling Street, som f?rte fra Dover til London, deretter Til Chester Og Til Wales. Nye byer og landsbyer sprang opp langs veiene.
Store skogomr?der ble ryddet, sumpene drenert og korn?kre dukket opp i deres sted. Provinsen Storbritannia ble en av kornmagasinene I Romerriket.
Det var konstant handel med andre deler av imperiet. Hovedeksporten var korn, bly, tinn og konstruksjonsfliser. Varer ble sendt i vogner langs veiene I Storbritannia, Gallia og Italia til Roma. Storbritannia importerte luksusvarer, spesielt fine keramikk-og metallprodukter.
Men sammen med den h?ye sivilisasjonen brakte Romerne utnyttelse og slaveri til De Britiske ?yer. De rike Romerne hadde villaer utenfor byen med store eiendommer, der slavegjenger jobbet. Krigsfanger ble sendt til slavemarkedet I Romerriket. De frie Kelterne ble ikke omgjort til slaver, men de m?tte betale h?ye skatter til erobrerne og ble tvunget til ? jobbe for dem. Romerne tvang dem til ? rydde skog, drenere sumper, bygge veier, broer og murer for forsvar. Slik ble Den ber?mte Hadrians Mur bygget.
Ulikhet begynte ? vokse blant Kelterne selv-stammeledere og adelsmenn ble rikere enn andre medlemmer av stammen. Mange av Dem ble tjenestemenn som handlet P? Vegne av Roma. De underdanige stammelederne ble utnevnt til ? styre sitt folk som f?r, men n? handlet de p? vegne av Den Romerske keiseren. De edle Kelterne adopterte livsstilen til sine erobrere. De bodde i rike hus og kledde Seg Ut Som Romere. De var stolte av ? ha p? seg en toga, som var et tegn p? ? tilh?re Romerske borgere. De snakket Latin. Men vanlige Kelter fortsatte ? bo i sine bittesm? hytter, de snakket sitt Morsm?l Keltisk og forsto ikke spr?ket til sine herskere.
