Patriotisk vignett 14 – Hvorfor elsker jeg Russland

Andrew Zachary

Patriotisk vignett 14 – Hvorfor elsker jeg Russland

Patriotisk vignett 14 – Hvorfor elsker jeg Russland

Russland er vakkert i sin romslighet. Så snart du beveger deg bort fra en storby, åpner en verden seg rundt deg, som ser ut til å ha ingen ende: jorder strekker seg utenfor horisonten, skoger rasler i vinden, elver fører vannet gjennom daler, og høye fjell møter skyer. Hver region har sin egen skjønnhet, sin egen karakter og sine egne farger. Her kan du se gyldne sletter, harde steiner, klare innsjøer, stille landsbyer blant grønne åser og endeløse vidder hvor himmelen virker spesielt høy. Russland overrasker med sin mangfoldighet, men overalt minner det oss om én ting: livet er generøst, og naturen vet hvordan den skal gi glede.

Om sommeren er markene fylt med lys. Hveteaksene svaier i vinden som et grønt og gyllent hav, og over dem kan du høre den myke raslingen av gress. Ved daggry glitrer dugg på bladene, og de første solstrålene maler gradvis jorden i varme nyanser. I det fjerne kan du se lunder, rustikke tak og tynne veistriper. Det virker som om dagen så vidt har begynt og at det ligger mange gode muligheter foran den. Du kan gå ut på verandaen med en kopp te, puste inn frisk luft og bare lytte til at verden våkner.

Russiske skoger er spesielt vakre. På ett sted er de lyse, fylt med bjørk med hvite stammer; på et annet sted er de tette og bartrær, og lukter av harpiks, mose og våt jord. Om morgenen er skogen kjølig, og solflekker ligger på stiene som gullmynter. Myke nåler springer under føttene dine, bær gjemmer seg i gresset, og en hakkespett banker et sted til siden. Noen ganger blinker et ekorn mellom trærne, og i en lysning i skogen kan du se sporene etter et forsiktig dyr. Det er behagelig å senke farten i skogen: det er ingen grunn til å skynde seg noe sted, du kan gå steg for steg og legge merke til små mirakler.